Regjeringen har lagt fram et budsjett med økt satsing på FoU og innovasjon, som deltakelse i forskningsprogram og økte midler til eksportfremmende arbeid. Likevel tror vi ikke at dette er tilstrekkelig i situasjonen vi er i nå med behov for omstilling. Det sier Hanne Mette Dyrlie Kristensen om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Se: Regjeringens dokumenter og nyheter i forbindelse med statsbudsjettet 2021

Eksport

Regjeringen la dagen før statsbudsjettet fram en egen eksporthandlingsplan, og foreslår 75 millioner til arbeidet med å styrke eksport. Et av forslagene er etableringen av en helt ny enhet for eksportfremme, Business Norway. Det opprettes et midlertidig eksportpanel bestående av næringslivsrepresentanter som skal å gi råd og innspill til arbeidet med Business Norway.

Vi har tro på en enhet som Business Norway, og det viktige arbeidet for at den skal lykkes begynner nå. Det forutsetter et tett samarbeid mellom næringslivet og det offentlige. Satsingen på eksport har vært for lite strategisk, for tilpasset gårsdagens eksportindustri og for langt unna næringslivet fram til nå. Vi mener regjeringen må tørre å prioritere næringer med høy verdiskapning per hode, som næringer innen livsvitenskapene, sier Hanne Mette Dyrlie Kristensen.

Forskning og utvikling

Regjeringens forslag:

  • 40,9 milliarder kroner til FoU (Inkl. Grønn Plattform med 1 mrd. kr over 3 år, som ble vedtatt i krisepakke i vår).
  • Oppfølging av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med til sammen 959 millioner kroner
  • 827 millioner kroner for å delta i EU sitt rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

Det er veldig positivt at Norge skal delta i Horisont Europa. Målet bør være at Norge henter ut mer midler enn vi bidrar med, og at vi bidrar til å skape løsninger på norske og internasjonale samfunnsutfordringer. Det er disse løsningene som senere danner grunnlaget for ny eksport. Tilstrekkelige rammer til livsvitenskap, som Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo og Veterinærbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er investeringer som vil gi god avkastning i framtiden, og legger grunnlaget for videre fremvekst av livsvitenskapnæringene. Derfor håper vi Stortinget tar tak i dette i budsjettarbeidet, sier Hanne Mette Dyrlie Kristensen.

Oppstartbedrifter og kommersialisering

Regjeringens forslag:

  • Nytt program som skal veilede oppstartsselskaper gjennom offentlige innkjøp.
  • Ingen endringer i opsjonsskatteordningen.
  • Gjenopptakelse av virkemiddelgjennomgangen
  • Klyngeprogrammet økes med 23 mill. kr. hvorav 20 mill.kr. er øremerket modne klynger.
  • 20 mill. kroner til å styrke virkemidler for kommersialisering av offentlig finansiert forskning
  • Investeringskapitalen til Investinor er foreslått holdt på 2020-nivå med en bevilgning på 142 mill.kr.
  • Rammen for landsdekkende innovasjonslån under Innovasjon Norge økes med 600 mill. kroner til 2 mrd.
  • Utvide rammen for innovasjonslån under innovasjon Norge.
  • Det foreslås en bevilgning på 700 mill. kr. til Nysnø.

– Det investeres titalls milliarder hvert år i livsvitenskapforskning inkludert helse. I dette ligger et stort uforløst potensial for nye løsninger for samfunnet. Det trengs mer støtte for å sikre at selskapene overlever «dødens dal», etablerer produksjon og skaper arbeidsplasser, sier Hanne Mette Dyrlie Kristensen.

Sirkulær økonomi

I løpet av høsten skal regjeringen legge fram sin strategi for sirkulær økonomi.

– En nøkkel til å lykkes med omlegging til en sirkulær økonomi ligger i bioøkonomi og livsvitenskap. Det handler ikke bare om energi, men også om prosessinnovasjon og optimal utnyttelse av råstoff og råvare.  Derfor venter vi spent, sier Hanne Mette Dyrlie Kristensen.

 

 

Share This